Hvem jeg er

Jeg er Paavo Manninen, født i grenseområdet mellom Kajanaland og Nordösterbotten i Finland. Jeg er utdannet snekker, arbeidsleder og yrkesfaglærer. Jeg har arbeidet som snekker på byggeplasser, både med nybygg og ulike renoveringsprosjekter, i over 20 år. Jeg har også gjennomført studier innen kjøttbearbeiding og videreforedling. Siden 2010 har jeg arbeidet i undervisende roller innen yrkesutdanning. Parallelt med arbeidet har jeg gjennomført en spesialistutdanning i arbeidsledelse samt pedagogiske studier for lærere.

Hvordan jeg ble båtbygger og trearbeider

Allerede som barn fikk jeg muligheten til å lære av min far – ved å se på når han bygde båter og laget ulike typer gjenstander i tre. Jeg forsto at båtbygging er en ferdighet som bare beherskes av noen få håndverkere, og som er dypt respektert. Jeg husker hvor godt det føltes når min far overleverte en ferdig båt til den nye eieren – en båt som jeg selv også hadde bidratt til: kanskje ved å hente kjølvirke i skogen, slå inn en spiker eller høvle en spon av en planke.
Båtbyggingen foregikk hovedsakelig om våren og sommeren, så jeg kunne delta som en slags «sommerjobb». Etter hvert som ferdighetene mine utviklet seg, fikk jeg delta i mer ansvarsfulle deler av arbeidet. En av de mest krevende oppgavene var å tilpasse plankens ende i kjølens spor ved å skjære nøyaktig med kniv. Dette måtte gjøres i ett forsøk og med full konsentrasjon. Hvis man skar bort for mye, ble plankenden for kort – stygt å se på og noe som ville ha gått «mot naturen».
Min vei til å bli båtbygger startet i barndommen som min fars hjelper, ved å holde planker og rekke ham spiker. Etter hvert som ferdighetene mine vokste, fikk jeg mer ansvar, og til slutt begynte min far å henvise båtbestillere direkte til meg. Det føltes naturlig å videreføre familiens båtbyggertradisjon, som har blitt overført muntlig gjennom fem generasjoner. Min far har vært min viktigste lærer og kunnskapskilde, ettersom detaljene i båtbyggingen aldri har blitt skrevet ned, men i stedet gått fra mester til lærling. I dag utfører jeg dette arbeidet av kjærlighet til håndverket – lukten av tjære, det å arbeide med hendene og et kreativt yrke som fortsatt verdsettes høyt – samt for å hedre århundregamle tradisjoner.
Jeg har drevet med ulike former for trearbeid siden barndommen, og tradisjonelt håndverk har alltid vært en naturlig del av livet mitt. Jeg har blant annet laget trekar til brød, smørkinner og andre tradisjonelle husholdningsartikler. Kunnskap om bjørkenever og ferdigheter som å lage tau av pil ble kjent for meg under min fars veiledning, og gjennom dette lærte jeg å sette pris på naturmaterialenes allsidighet. Å forme tre for hånd har alltid fascinert meg, og jeg har ønsket å lære finessene i ulike arbeidsmetoder. Denne brede kompetansen innen tradisjonelt trearbeid har fulgt meg gjennom hele livet og supplert alt annet jeg gjør.

Hvordan jeg ble interessert i videreforedling av kjøtt og fisk

Jeg vokste opp ved en innsjø, så fisk var nesten daglig på menyen. Foreldrene mine hadde en reinfarm, der kjøttet ble videreforedlet til husholdets behov. Allerede tidlig lærte jeg håndtering av kjøtt og fisk under min fars veiledning. Jeg fikk lære ulike metoder for å foredle kjøtt og fisk til ferdige produkter, inkludert kald- og varmrøyking, konservering og lufttørking. Ferdighetene jeg tilegnet meg i ung alder ble senere styrket gjennom formelle studier i videreforedling av kjøtt og fisk. Som aktiv jeger og fisker har jeg hatt mange anledninger til å bruke disse ferdighetene i praksis.